Hjem » Portretter » Best i bakken
Best i bakken
Første gangen alpinist Nina Løseth fikk ski på beina var hun bare to år gammel. Da hun var tre tok hun skiheisen alene. Nå er drømmen å bli best i bakken.
18 år gamle Nina Løseth gjorde knalldebut da hun kom på 9. plass i slalåmrennet i Semmering i Østerrike i 2006.
Siden har oppturene gått slag i slag for den unge alpinisten fra Ålesund.
I november kjørte hun seg til en 13. plass i årets andre verdenscuprenn i Østerrike, etter en 17. plass i første omgang. Den to år eldre søsteren Lene Løseth havnet på 39. plass i samme renn.
Nina synes det er deilig å komme hjem til Ålesund og få vasket klærne og sove litt lenge etter å ha vært på reisefot den siste måneden.
– Men det var ikke så morsomt å komme hjem og lese i lokalavisen at jeg gjorde en meget svak førsteomgang i Østerrike, sier hun.
Og lurer på hva avisen mener var svakt med 17. plass i et verdenscuprenn.
– Enkelte ganger kan det være sårende å lese andres bedømming av innsatsen min. Alle har liksom en mening om hva jeg gjør, det kan være slitsomt til tider, sier Nina og fortsetter:
– Tenker jeg for mye på det går det inn på meg.
Som da hun ifølge Sunnmørsposten gjorde en ”meget svak” førsteomgang i Østerrike.
– Jeg var veldig fokusert på plassering. Jeg ble så nervøs at jeg holdt på å spy, forteller hun.
Nå har den tøffe alpinisten bestemt seg for å legge tanken på plasseringer på hylla.
– Jeg skal holde fokus på å bare ha det gøy resten av sesongen. Det hjelper meg med å senke skuldrene, sier hun.
Nina og søsteren får ikke altfor mye tid til klesvask hjemme hos foreldrene. Faktisk bare fire dager før de setter seg på flyet igjen. Da reiser de sammen med den norske alpinisten Anne-Marie Muller til Canada for å delta i World Cup. Etter en uke blir det Norremcup i USA. Skiutstyret er allerede sendt i forveien.
– Jeg gleder meg. Har aldri vært i USA før, sier Nina.
Men først skal hun intervjues av både Dagbladet og andre medier.
– Hvordan er det å bli kjendis?
– Kjendis? Det er vel å ta i litt, ler hun. Men legger til uten latter i stemmen:
– Det er hyggelig at folk begynner å interessere seg for alpint for kvinner. Det er på tide, sier hun.
Første gangen Nina hadde ski på beina var hun bare to år gammel. Da hun var tre tok hun skiheisen opp bakken alene.
– Ja, en skal tidlig krøkes, smiler Nina.
Søstrene Lene. Nina, Mona og lillestøster Lisa har fått samme oppdragelse. Og alle er de alpinister. Hver eneste helg i vinterhalvåret ble brukt i skibakkene på hytta i Stranda. I 1998 fikk de hytte på Bjorli og forflyttet seg dit.
Nina husker at det var litt sårt når de gikk glipp av bursdagsfeiringene til vennene. Men har kommet fram til at det var verdt offeret.
– Når jeg tenker tilbake var noen bursdager verdt å ofre for å komme hir jeg er i dag. Jeg får oppleve utrolig mye, og jobben min er å gjøre det jeg liker best her i verden, sier hun.
Nina har også prøvd seg innen de fleste andre idretter som: fotball, håndball, klatring og turn. Men har alltid vent tilbake til skiene.
Hele sommerhalvåret går med til trening, spising og soving. Da trener alpinjentene tre til fire ganger daglig, seks dager i uka. Venner og andre aktiviteter blir det liten tid til. Nina forteller at det er viktig å holde formen for å forberede seg til vintersesongen.
I sommer bodde Nina i Oslo. Da tok hun likegodt en treningstur til Kristiansand på sykkel sammen med søsteren.
Siden har oppturene gått slag i slag for den unge alpinisten fra Ålesund.
I november kjørte hun seg til en 13. plass i årets andre verdenscuprenn i Østerrike, etter en 17. plass i første omgang. Den to år eldre søsteren Lene Løseth havnet på 39. plass i samme renn.
Nina synes det er deilig å komme hjem til Ålesund og få vasket klærne og sove litt lenge etter å ha vært på reisefot den siste måneden.
– Men det var ikke så morsomt å komme hjem og lese i lokalavisen at jeg gjorde en meget svak førsteomgang i Østerrike, sier hun.
Og lurer på hva avisen mener var svakt med 17. plass i et verdenscuprenn.
– Enkelte ganger kan det være sårende å lese andres bedømming av innsatsen min. Alle har liksom en mening om hva jeg gjør, det kan være slitsomt til tider, sier Nina og fortsetter:
– Tenker jeg for mye på det går det inn på meg.
Som da hun ifølge Sunnmørsposten gjorde en ”meget svak” førsteomgang i Østerrike.
– Jeg var veldig fokusert på plassering. Jeg ble så nervøs at jeg holdt på å spy, forteller hun.
Nå har den tøffe alpinisten bestemt seg for å legge tanken på plasseringer på hylla.
– Jeg skal holde fokus på å bare ha det gøy resten av sesongen. Det hjelper meg med å senke skuldrene, sier hun.
Nina og søsteren får ikke altfor mye tid til klesvask hjemme hos foreldrene. Faktisk bare fire dager før de setter seg på flyet igjen. Da reiser de sammen med den norske alpinisten Anne-Marie Muller til Canada for å delta i World Cup. Etter en uke blir det Norremcup i USA. Skiutstyret er allerede sendt i forveien.
– Jeg gleder meg. Har aldri vært i USA før, sier Nina.
Men først skal hun intervjues av både Dagbladet og andre medier.
– Hvordan er det å bli kjendis?
– Kjendis? Det er vel å ta i litt, ler hun. Men legger til uten latter i stemmen:
– Det er hyggelig at folk begynner å interessere seg for alpint for kvinner. Det er på tide, sier hun.
Første gangen Nina hadde ski på beina var hun bare to år gammel. Da hun var tre tok hun skiheisen opp bakken alene.
– Ja, en skal tidlig krøkes, smiler Nina.
Søstrene Lene. Nina, Mona og lillestøster Lisa har fått samme oppdragelse. Og alle er de alpinister. Hver eneste helg i vinterhalvåret ble brukt i skibakkene på hytta i Stranda. I 1998 fikk de hytte på Bjorli og forflyttet seg dit.
Nina husker at det var litt sårt når de gikk glipp av bursdagsfeiringene til vennene. Men har kommet fram til at det var verdt offeret.
– Når jeg tenker tilbake var noen bursdager verdt å ofre for å komme hir jeg er i dag. Jeg får oppleve utrolig mye, og jobben min er å gjøre det jeg liker best her i verden, sier hun.
Nina har også prøvd seg innen de fleste andre idretter som: fotball, håndball, klatring og turn. Men har alltid vent tilbake til skiene.
Hele sommerhalvåret går med til trening, spising og soving. Da trener alpinjentene tre til fire ganger daglig, seks dager i uka. Venner og andre aktiviteter blir det liten tid til. Nina forteller at det er viktig å holde formen for å forberede seg til vintersesongen.
I sommer bodde Nina i Oslo. Da tok hun likegodt en treningstur til Kristiansand på sykkel sammen med søsteren.
Nina og søsteren reiser sammen rundt i verden. De deler rom, tap og seire – 24 timer i døgnet. Nina synes det er mest positivt å ha noen å reise med. Men innrømmer at søstrene er litt lei hverandre når de kommer hjem.
– Hvordan er det å konkurrere mot sin egen søster?
– Jeg tenker ikke så mye over at vi er konkurrenter. Jeg blir bare glad når Lene gjør det bra, sier Nina.
Men legger ettertenksomt til:
– Kanskje bare i NM.
Da blir konkurransen litt mer tydelig, smiler hun
Nina innrømmer at hun blir nedfor når det går dårlig i bakken.
Da tar hun på seg I-poden og spiller punk-musikk for full guffe.
Nina Løseths hittil beste plassering var da hun kjørte inn til en flott sjuendeplass i verdenscupfinalen i Lenzerheide i Sveits, mars 2007
Finn Christian Jagge var trener for kvinnelandslaget i forrige sesong. Han var imponert over Ninas innsats, og uttalte til NTB at hun har et stort utviklingspotensial.
– Nina må bli både sterkere og raskere. Derfor kan vi ikke forvente at det skal gå rett til himmels allerede neste år, men hun kan nå langt med målbevisst satsing, sa Jagge til NTB.
Etter at alpinjentene har gjort seg ferdig med USA drar de hjem for å feire julen i Ålesund. Fire dager med ny klesvask og dovne morgener. 2. juledag setter de seg på flyet igjen. Da står både Østerrike, Tsjekkia og Kroatia på planen.
– Ja det går i ett, sier Nina. Hun har også planer om å flytte til Innsbruck i Østerrike til sommeren for å kunne gå på ski og lære seg bedre tysk.
Nina Løseth er ikke i tvil om at hun skal nå langt. Med forbehold om at alt går bra vil hun holde på til langt opp i 30-årene.
– Jeg vil gjerne gjøre noe som folk husker. Drømmen min er å bli best, sier Nina Løseth.
– Hvordan er det å konkurrere mot sin egen søster?
– Jeg tenker ikke så mye over at vi er konkurrenter. Jeg blir bare glad når Lene gjør det bra, sier Nina.
Men legger ettertenksomt til:
– Kanskje bare i NM.
Da blir konkurransen litt mer tydelig, smiler hun
Nina innrømmer at hun blir nedfor når det går dårlig i bakken.
Da tar hun på seg I-poden og spiller punk-musikk for full guffe.
Nina Løseths hittil beste plassering var da hun kjørte inn til en flott sjuendeplass i verdenscupfinalen i Lenzerheide i Sveits, mars 2007
Finn Christian Jagge var trener for kvinnelandslaget i forrige sesong. Han var imponert over Ninas innsats, og uttalte til NTB at hun har et stort utviklingspotensial.
– Nina må bli både sterkere og raskere. Derfor kan vi ikke forvente at det skal gå rett til himmels allerede neste år, men hun kan nå langt med målbevisst satsing, sa Jagge til NTB.
Etter at alpinjentene har gjort seg ferdig med USA drar de hjem for å feire julen i Ålesund. Fire dager med ny klesvask og dovne morgener. 2. juledag setter de seg på flyet igjen. Da står både Østerrike, Tsjekkia og Kroatia på planen.
– Ja det går i ett, sier Nina. Hun har også planer om å flytte til Innsbruck i Østerrike til sommeren for å kunne gå på ski og lære seg bedre tysk.
Nina Løseth er ikke i tvil om at hun skal nå langt. Med forbehold om at alt går bra vil hun holde på til langt opp i 30-årene.
– Jeg vil gjerne gjøre noe som folk husker. Drømmen min er å bli best, sier Nina Løseth.
