Hjem » Stavanger » Mat & drikke » Verdensmestere i kaffedrikking
Verdensmestere i kaffedrikking
Etter olje er kaffe den mest omsatte lovlige råvaren på verdensmarkedet. Likevel er det få steder på kloden der folk drikker mer kaffe enn her i det kalde nord.
Kaffe er nærmest blitt en nasjonaldrikk for bunnfrosne nordmenn. Hvert år drikker vi i gjennomsnitt 160 liter kaffe, noe som har gjort oss til verdens nest mestdrikkende kaffeland. Og vi drikker ikke bare kaffe hjemme i stua, nå er det også kafeer og kaffebarer som gjelder.
Kaffedrikking er i dag så grundig inkorporert i våre daglige handlinger og gjøremål at vi ikke lenger tenker over de kulturrelative tradisjonene drikken egentlig representerer. Av verdens årlige forbruk på 800 milliarder kopper kaffe står faktisk nordmenn for én prosent, selv om befolkningstallet skulle tilsi at vi drakk kun en promille.
Verdensomspennende
Som sagt er kaffe, etter olje, den mest omsatte lovlige råvaren på verdensmarkedet. Til sammen er det, ifølge Norsk Kaffeinformasjon, omtrent 100 millioner mennesker involvert i produksjon, foredling, eksport, transport, salg og distribusjon av kaffe.
Av de vel 10 millionene som jobber på plantasjer, kan hver enkelt person høste inn opptil 100 kg bær, som tilsvarer 20 kg kaffe.
Hovedsortene
Det finnes tre hovedsorter kaffe: Arabica, Robusta og Liberica. I Norge er vi bortskjemt med i all hovedsak Arabica kaffe. Uansett om vi velger å koke eller filtrere et av det mest utbredte kaffemerkene, eller om vi tar veien om en kaffe-bar og bestiller andre kaffemerker, kaffe er ferskvare og må behandles deretter. For å få best mulig duft og smak – enten du velger å bruke filter, koke eller presse – er det enkle, men nødvendige forholdsregler du må ta.
Kaffe vokser på trær
Du visste kanskje ikke at kaffe faktisk vokser på trær. Kaffe kommer fra bærene som vokser på planten Coffea, et slags busklignende tre som kan bli opptil 10 meter høyt. Inni bærene finnes steinen, eller kaffebønnen, som brukes i foredlingen av råstoffet.
Coffeaplanten stammer opprinnelig fra Etiopia, men dyrkes i dag i mange ekvatornære land som Mexico, Guatemala, Colombia, Peru, Brasil, Kenya, India, Vietnam, Indonesia og Papua New Guinea. Kaffe-drikken kan vel derfor sies å ha et eksotisk opphav, men er vel i disse vintertider mer et middel for å bråne blåfrosne nordboere.
Fra Etiopia
Hvor, når og hvordan oppstod egentlig kaffedrikken? For å finne svaret må vi av gårde til det nordøstlige Afrika og republikken Etiopia, og i tillegg reise 500 år tilbake i tid.
På en av sine turer i fjellskråningen oppdaget den arabiske gjeteren Kaldi at geitene hans begynte å oppføre seg merkelig. Etter å ha glefset kjapt og iltert, og spist rikelig med røde bær fra en bestemt type busk, ble geitene usedvanlig dynamiske. Om kvelden, da de fleste dyrene pleide å slumre inn, spratt selv de eldste geitene rundt og sprudlet av energi.
Kaldi fortalte så en munk på et lokalt kloster om hendelsen, og snart var eksperimentene i gang. Munken fant ut at ved å helle kokende varmt vann over bærene, kunne han lage en drikk helt ulik noen annen. Munkene på klosteret hadde i ettertid ingen problemer med å holde seg våkne under kveldsbønnene. Om historien er sann, vet vi ikke, men klosteret fikk nå uansett tilnavnet ”Det våkne kloster”.
Utspring og spredning
De første kaffehusene dukket opp i Midtøsten på 1500-tallet. Utbredelsen av islam pushet vin og andre alkoholholdige drikker ut av bildet, og kaffe ble en etterkommer. Kaffehusene var allerede på den tid, som de er i dag, et sosialt samlingspunkt der folk møttes for diskusjon og spill over en kopp kaffe.
Etter hvert som kaffedrikken fattet interesse hos stadig flere neser og ganer, begynte trenden å spre seg i alle retninger. I Europa kom den tidlig til Italia og England, hvor det i London fantes mer enn 2000 kaffehus i 1715.
De intellektuelles drikk
I Italia og England ble kaffehusene innledningsvis assosiert med rikdom og velstand. De var beregnet først og fremst på de høyeste samfunnsklassene med adelen og de intellektuelle i spissen. Fyrster, hertuger og baroner sirklet mye i kaffekulturkretsen og drikken ble etter hvert forbundet med viktige, politiske samtaleemner.
Gjennombruddet i Norge
Her til lands kom ikke det store kaffegjennombruddet før på midten av 1800-tallet. På denne tid hadde kaffe blitt så populært ute i den store verden at produksjon hadde gått opp og tollsatser ned. En naturlig sammenheng var at prisene til kaffe dalte og forbruket skjøt fart, også i Norge.
Allerede i 1962, året før International Coffee Organization (ICO) ble dannet, samlet norske kaffeinteresser seg, med Joh. Johannson i spissen, om felles kvalitetskrav og opplysningsvirksomhet via organisasjonen Norwegian Coffee Promotion Committee, eller Den Norske Komité for Kaffeopplysning (Kaffekomiteen).
Siden gjennombruddet på 1800-tallet har kaffeforbruket bare vokst og vokst i Norge. I dag er vi i verdenstoppen, med et gjennomsnittlig årlig forbruk på 10 kg per person. Det tilsvarer opptil fem kopper kaffe om dagen.
Fra husmødre til ungdom
Frem til 1966 hadde markedsføringen (eller opplysningsvirksomheten kanskje?) vendt seg mot husmorlag og foreninger. Men nå skulle kaffen også bli ungdommens foretrukne drikk. Fargeannonser i ukepressen rettet mot ungdom hadde sin virkning, og i tillegg satset man på opplysningsannonser om hvordan kaffen skulle tilberedes riktig.
Den beste reklame for kaffe var den gang som nå – at kaffen smaker godt. Dårlig tilberedt kaffe kunne skremme ungdommen vekk fra kaffe og over på brus eller øl. Og det å spare på kaffen var en dårlig idé, eller som det sa i reklamen fra den gang: ”Hvis du absolutt skal spare – så spar på vannet!”.
Best i verden
Resten av 60-årene og frem til 1976 ble det avtalt standardiseringer av filter og malingsgrader tilpasset den nye bryggemetoden filtrering, det ble opprettet et fast informasjonskontor og opplæring av ansatte ved storkjøkken samt kontroll av at felles kvalitetskrav ble fulgt av alle.
Den første kaffemaskinen som oppnår godkjennelse for storkunder er Moccamaster fra den nederlandske produsenten Technivorm. Til nå har maskinen solgt i over en million eksemplarer! Senere år har også kafferepresentanter fra land som Brasil og Elfenbenskysten funnet veien til Norge for å lære hvorfor det er typisk norsk å lage god kaffe.
I 1987 ble navnet endret til Norsk Kaffe Informasjon. Opplysningstiden var forbi – nå skulle det tilbys informasjon.
Den moderne kaffekulturen
Dagens kaffebar-konsept er en trend vi har plukket opp fra USA. Den første åpnet på tampen av 1960-tallet, men det var ikke før i siste halvdel av 80-tallet at kaffebarene tok av for fullt i USA. Norge fikk sine første kaffebarer i november i 1994. Med bare et par ukers mellomrom åpnet først Rooster Coffee i Østabanehallen og deretter Kaffebrenneriet i Theresesgate på Bislett i Oslo.
Sunt for helsen
I 1994 utga Norsk Kaffe Informasjon, i samarbeid med professor Dag S. Thelle, for første gang heftet ”Kaffe og helse”. Heftet har blitt oppdatert flere ganger siden den gang. Blant konklusjonene finner vi, ifølge Øystein Øystås bok ”Kaffekoppen i verdenstoppen. 40 år for god kaffe” at koffein blant annet øker hastigheten som hjernen kan bearbeide informasjon på med 10 prosent. Dessuten hjelper en kopp kaffe til frokosten mot tretthetsfornemmelse og øker konsentrasjonen og årvåkenheten. Det er også påvist at et par kopper kaffe øker årvåkenheten og konsentrasjonsevnen ved nattarbeid.
Visste du atÂ…
• Kaffe vokser på trær? Kaffebønnene finnes inni en bestemt type bær, som vokser på planten Caffea.
• Kaffe ble først oppdaget i Etiopia?
• Nordmenn drikker i gjennomsnitt nærmere fem kopper kaffe daglig?
• Eksportlandene av kaffe står for bare 25 % av forbruket?
• Etter vann er kaffe den vanligste drikken i verden?
• 25 millioner mennesker er engasjert i produksjon, foredling, eksport, transport, salg og distribusjon av kaffe?
• Espresso utgjør flere forskjellige drikker enn det er bokstaver i alfabetet?
Tekst og foto: Bjørn Bergslien, Kristoffer Gregersen og Ole Johan Svorken/desken.no