Tar kaken

Midt i et landbruksområde er ikke det første stedet du forventer å kjenne lukten av noe søtt, men siden både kuene og gjødselsprederen hadde fri denne dagen, kunne jeg snuse meg fram til Kakekompaniet. Inne jobber en munter kvinne, Bodil Gjersdal, daglig leder og eier. Mens duften av ferskt brød svever inn gjennom døråpningen, forteller hun hva hun holder på med mellom kl 04:30 og 17:00.

Fra seigmenn til marihøner

Hun bruker kommersielle oppskrifter bare som basis i noen produkter, men det er tanker om forandring på smak, form og utseende som opptar henne.
Kvitt det forutsigbare, etterkommer hun gjerne spesielle ønsker når det gjelder design.
Mange kunder har spurt etter hester, men hun har også vært bort i slalåmstøvler, en marihøne, en gitar, og til og med en gnu.
– Det meste går, det er bare å finne en mal, smiler hun.

Men det er ikke bare baking til spesielle anledninger hun gjør. ”Vanlige” lokale bedrifter kan også få levert smørbrød, snitter og kaker, og Bodil lover god service.
– Det er mange som vil ha frokost og lunsj, sier hun.
Før hun begynte for seg selv i november 2006, hadde hun en tilsvarende jobb som ansatt i en annen bedrift.
– Jeg ble lei den jobben og ville ha mer ansvar, svarer hun når jeg spør hvorfor hun ville skifte både arbeids- og kakeform.

Vårt daglige brød

Det er høysesong for dåp og konfirmasjoner; både marsipan- og kransekaker hoper seg opp bak den halvhøye glassbyggesteinsveggen som deler bakeriet fra butikken. Jeg ber henne røpe noen hemmeligheter
– Kakebunnen er viktigst, og den rette mengden krem, tipser Bodil når det gjelder marsipankaker.
– Mens kransekaken trenger riktig steketemperatur, og en tur innom fryseren for å bli seig før pynting.
Selv om jeg mangler enhver tanker om kaloritelling, spør jeg likevel hvilken kake som er minst usunn
– Speltkaker. De er mindre søte, sier hun.

Sunn fornuft

Hun kunne ønske seg at folk spiste mer av sunne ting, som for eksempel gulrotkake og grovt brød med masse korn i. Selv liker hun best grov mat, men kan godt spise eplekranser med vaniljekrem. Mens vi snakker om syrlige pasjonsfruktkaker, vipper samtalen innom hvilke planer hun har for firmaet framover med dets 3 medarbeidere.

– Jeg vil ha flere dyktige fagfolk, men orker ikke utvidelse. Ellers prøver jeg å tenke litt nytt hver dag, fordi jeg ikke vil bli prikklik alle andre.

På vei bort fra kakedisken fanger blikket mitt en kaffemaskin og to grønne 60-talls stoler med et bord i mellom. Sikkert fornuftig å sette seg.

Tekst: Michael Sandelson
Foto: Stian Broch Nielsen