Plateaktuelle Venke Knutson

Hun vifter med hendene og skyver håret lett vekk fra ansiktet. – Er iskaffen god? Jeg lurer på om jeg heller skal ta en vanlig svart kaffe. Ja takk, jeg tar en vanlig kaffe. Hun smiler til servitøren, og et glass vann takk, sier Venke på klingende sørlandsk. Det er noe sommerfuglaktig over henne, en litt porselensaktig skjørhet. Vi sitter på Dattera til Hagen på Grønland.

Hun har fått mest gode kritikker, og hun synger bra. Uslepen er hun ikke. Debutplaten «Scared» som kom ut i 2004 ble en suksess og solgte i 30 000 eksemplarer. Både ”Scared” og ”Kiss” gikk høyt på de norske singel- og radiolistene! Oppfølgeren ”Places I Have Been” solgte også til gull. Med singelen ”Just a Minute” toppet Venke VG lista sommeren 2005. Hvem kjenner ikke duetten med Kurt Nilsen; ”When The Stars Go Blue”? Nå er Venke klar med album nummer tre. Her møter vi en tøffere Venke enn tidligere. ”Holiday” er førstesingel fra albumet og har herjet hitlistene i hele sommer. – Jeg har turt å leke mer. Albumet blir anner-ledes, mindre ”følete” enn det forrige. Her er det mer poplåter til å bli glad av, sier hun. Venke har nye folk bak spakene på dette albumet. Ronny Svendsen er produsent av albumet, som er spilt inn i Trondheim, D’sign studios. Noen av låtene er spilt inn i studioet til Kim Bergset i Oslo. Venke henter inspirasjon fra de hun jobber med. – Produsentene Ronny og Kim, og Laila Samuelsen, som jeg har skrevet låter med, er flotte mennesker, vi hadde lyst til å prøve noe nytt alle sammen, sprudler Venke. Hun sitter usminket og naturlig, kan like gjerne være 18 år, men hun er 28, og hun kan alltids falle tilbake til yrket sitt som lærer på Bryn skole i Oslo. Foreløpig har hun permisjon frem mot jul. I høst er hun plateaktuell. Men hun har et avslappet forhold til ambisjoner. Hun kaller fansen sin for vennene mine, og popstjerne imaget, det bryr hun seg ikke noe om. – Venke er en av de artistene Universal har satset på i mange år, og som har bygget seg opp en stor fangruppe. Vi har stor tro på Venke og vi gleder oss veldig til det nye albumet, forteller Silje Hope i Universal Music.

Hun har en pappa som var dirigent i skolekorpset på Birkeland hvor hun vokste opp, som yngst i en søskenflokk på tre. Mamma var lærer. Søsteren spilte fløyte og Venke syntes det låt så fint, det ville hun også spille. Hun ler. Det var allerede for mange fløyter, så alternativ to var klarinett, men det var for mange av dem også. – Du vet, du er den eneste som kan tygge tyggis mens du spiller, det kan ikke de andre, hvisket faren til henne. Så det ble trommer.

– Pappa pleide å fortelle meg om stjernene da jeg var liten. Forunderlig at de er de samme uansett hvor man er i verden. Det er så fascinerende at de er så mye større i virkeligheten. Det er godt å ha noen faste holdepunkt, da oppleves ikke avstanden så stor, sier hun alvorlig. Familien har bodd i USA ved to anledninger, første gang var Venke bare tre år. De bodde i Philadelphia, pappa var organist og kirkeassistent. Når de sendte hilsen hjem til Norge, sang de to eldste jentene på kassett, Venke var for liten til å huske sangene. Hun proklamerte dikt. Men allerede som treåring forsøkte hun å overdøve storesøstrene i stemmevolum. – Venke ble så ivrig og ville så gjerne vise at hun også kunne noe, så hun hevet stemmen sin og på slutten av diktet så skriker hun alt hun kan for å overdøve oss. Vi har ledd mye av denne kassetten i ettertid, ler søsteren Tone (31). Hjemme i søskenflokken var det alltid Venke som tok den svakestes parti når det var uenighet. Tone forteller at lillesøsteren er den som alltid støtter opp, og etter hvert som søsknene ble eldre, ble aldersforskjellen utvisket, faktisk tok Venke storesøsterrollen. Senere flyttet 15 åringen og foreldrene til Houston i Texas og bodde der i to år – Spesielt godt var det å ha stjernene å se på når jeg var borte fra søstrene mine, sier Venke.

Åsne Knudson De Presno (30) kusine og venninne, sier om Venke som venn; – Hun gir av seg selv og bryr seg oppriktig om hvordan andre har det. Hvis en av venninnene har en dårlig dag, så er Venke alltid der. Hun finner på et eller annet for å oppmuntre, sier Åsne. For eksempel å be med en av venninnene ut i parken, eller kjøre en tur. Invitere til en god samtale med stearinlys og en flaske vin. – Hun spør hva slags musikk du har lyst å lytte til. En fantastisk god venn som aldri blir sjokkert over noe, og hun dømmer aldri, sier kusinen. Knutson er et nynorsk navn, et gammelt navn fra tiden det var vanlig å bruke endingen. Det var oldefar som byttet fra ”sen” til ”son”. – Å så gøy, det er bloggen min, utbryter Venke. Det er en av artistens fans som har skrevet om henne på bloggen. – Det er ei jente som heter June (17) fra Bergen som følger med på alt jeg gjør. Hun er verdens søteste og har vært min fan siden jeg begynte. Hun er ikke bare en venn som følger meg, hun er også utrolig god til å synge og har deltatt på en rekke sangkonkurranser, forteller Venke.

I fjor ble hun klar over at hun ikke kunne gjøre alt på en gang og tok permisjon fra lærer- jobben ved juletider. – Det at jeg ikke kombinerer betyr at jeg ikke legger meg med dårlig samvittighet hver kveld. Som mamma sa til meg; Du kan ikke gjøre mer enn en ting om gangen. Nå gjør jeg det som jeg vil med musikken. Eventuelt kan jeg gå tilbake til læreryrket, sier hun. Selv om artisten har et godt apparat rundt seg, har hun møtt motgang. – Det er viktig å tenke på at det er beintøft akkurat da, men når man kommer ut på den andre siden så er man sterkere enn før. Det kom som et sjokk på alle at det var meg som plutselig var den som hadde kontrakter i hånda og som skrev egne låter. Det var noe som jeg alltid har holdt på med på hobbyplan. Jeg er veldig glad i jobben min, og jeg er utrolig takknemlig for at jeg får holde på med det som jeg liker mest, sier hun. Tekst. Laila S. Berg Foto: Bjørn Wad