Opp trappen

En gang var Annen Etage et sted som duftet av tradisjon, fordums storhet og en svunnen tid. Hit kom man for å oppleve verden slik den en gang var. Det hvilte en nærmest høytidelig stemning over de tunge møblene og gardinene. Og i ærbødighet senket både kelnere og gjester nærmest automatisk stemmen. Det eneste man hørte var dempet og dannet klirring av bestikk og servise. Men den tiden er over. For litt over ett år siden bestemte nemlig Ole Jonny Eikefjord seg for å lage det han kaller Europas kuleste restaurant i de tradisjonsrike lokalene. - Jeg vil ha fire ting når jeg går ut for å spise: jeg vil ha god mat, god drikke, god service og jeg vil ha det gøy! Tiden for overklasserestauranter er forbi, mener restauranteier Ole Jonny Eikefjord.

– Dette har blitt en skikkelig storbyrestaurant! Eikefjord viser frem utsikten som inntil eierskiftet var tildekket av tunge gardiner. Vis-à-vis ruver den nyklassiske fasaden til Nationaltheatret, mens i bakgrunnen ser vi Oslos moderne skyline med Postgirobygget og Plaza Hotel. Og rett nedenfor vinduet myldrer det av fotgjengere, biler, trikker og busser. Vi ser ut mot Oslos pulserende hjerte.

Eikefjords matfilosofi er den samme som bak hans andre restaurant, den kritikerroste Restaurant Eik. Ferske og førsteklasses råvarer, eksklusiv mat som også er mettende, til en fornuftig pris. Det er denne filosofien som gjør at Eikefjord utelukkende satser på en fast meny og ikke à la carte. – Dersom man har en à la carte meny må man alltid sørge for å ha et relativt stort lager av visse råvarer. Med en fast meny som stadig vekk varierer kan vi derimot alltid kjøpe de ferskeste ingrediensene til de beste prisene. Dette er selvfølgelig gunstig for gjestene våre og jeg er også opptatt av at kokkene her på Annen Etage skal trives i jobben. Med en meny som stadig forandres får de hele tiden nye utfordringer og slipper å lage den samme menyen uke etter uke. Kokker er skapende og kreative mennesker og en fornøyd kokk lager den beste maten, sier Ole Johnny Eikefjord.

Tekst: Jan Ingar Thon og Berith Eva Lamøy Foto: Stian Broch Nielsen