Brillefri på 1-2-3

Reidar Larsen var nærsynt (- 1), og var avhenging av briller i det daglige. Før Reidar endelig bestemte seg for laseroperasjon, var han inne til forundersøkelse hos kirurg/øyenlege Jonas Gustavsson og øyensykepleier Marianne Sæland hos Romerike Synskirurgi. Jonas Gustavsson har utført flere tusen laserbehandlinger, og var en av de første som startet med synskorrigering med laser i Sverige. Marianne Sæland har lang erfaring innen øye, og mange års erfaring som ortoptist.

– Alle som vil ta laseroperasjon må gjennomgå en omfattende forundersøkelse, forteller Marianne, og forklarer at man må oppfylle visse helsemessige kriterier for å kunne bli operert. De aller fleste med god helse kan imidlertid ta en laseroperasjon, sier hun.
– I visse tilfeller fraråder vi folk å ta operasjonen dersom de har en sykdom eller det foreligger annet som gjør laser uhensiktsmessig.
På forundersøkelsen starter øyenkirurg Jonas med å intervjue Reidar om helse og livsstil. Deretter foretar han forskjellige målinger av øynene. Han forklarer at han ser etter sykdomstegn på netthinnen, og måler blant annet om tårefilmen som smører øyet er god nok.
Så går han i gang med å måle hornhinnene. En forutsetning for å kunne operere med laser er nemlig at hornhinnene er tykke nok.
Det viser seg at Reidar oppfyller kriteriene. Han er kvalifisert til å bli operert.

Men kirurgen gjør det samtidig klart at dersom Reidar velger å ta operasjonen, vil han trolig bli avhenging av lesebriller tidligere enn hvis han lar være.
– Du vil nok trenge lesebriller allerede i 45-årsalderen hvis du tar operasjonen,
i motsatt fall kan du klare deg uten til du er femti, informerer han. Og legger til at alle før eller siden får det som på fagspråket heter presbyopi (også kjent som «gammelmannssyn» på folkemunne).
Reidar har allerede tenkt grundig igjennom saken. Han er topp motivert, og har bestemt seg.

Før han kan legge seg under laseren, setter øyensykepleieren seg ned med pasienten og gir en trinnvis og detaljert forkaring på hva som skal skje på operasjonsbordet. Han får også nøye innføring i rutinene etter operasjonen.
Også eventuelle komplikasjoner blir det informert om, men Marianne forteller at dette skjer ekstremt sjelden. Og prognosen for å få et optimalt syn er så stor som 99 prosent.
– Det er sjeldent at vi har pasienter til etterjustering, men det har hendt, sier Jonas.
Reidar blir vist til en benk under maskinen Allegretto 400 Hz, som er den raskeste maskinen på markedet. Med denne maskinen er det også mulig å behandle store brytningsfeil på en skånsom måte.
Pasienten får en bedøvelsessalve på øyet, og kirurgen forklarer hele tiden neste trinn i prosedyren.
– Det er veldig beroligende at de forklarer alt så godt, synes Reidar som innrømmer at han ville følt det som litt skremmende å ligge der uvitende under den store maskinen som virker veldig «high-tech». På en stor skjerm over maskinen kan vi følge med på inngrepet.

Kirurgen skjærer løs en flik av hornhinnen, laserbehandler øyeeplet og legger fliken pent tilbake, mens øyesykepleier Marianne assisterer. Under en halv time er begge øynene operert, og Reidar kan vende tilbake til venterommet hvor han skal slappe av en times tid.
– Det var ikke det minste vondt. Jeg kjente bare litt ubehag, sier Reidar, og forteller at han allerede føler at synet er bedret.
Marianne går på nytt gjennom rutinene som Reidar skal følge de nærmeste dagene.
Reidar blir utstyrt med en lindrende salve, saltvannsdråper og smertestillende, samt et telefonnummer som han kan ringe når som helst på døgnet hvis han skulle lure på noe.

– Det kan hende du opplever smerte de første timene, og du bør ikke kjøre bil før tidligst i morgen, legger hun til.
Dagen etter operasjonen har Reidar kvittet seg med brillene. Om noen dager skal han til oppfølgingskontroll.
– Nå kan jeg endelig kjøpe meg noen kule solbriller – uten å tenke på styrke, smiler han.

Romerike Synskirurgi holder til i Strømmen og tilbyr metoden LASIK som er den mest populære behandlingen. Men metoden er ikke riktig for alle typer synsfeil. De tilbyr derfor forskjellige typer operasjoner og skreddersyr både operasjon og oppfølging slik at hver pasient får den individuelt beste behandlingen.

Hvem bør ikke ta synskorrigering:
• Gravide og ammende må vente til brystmatningen er over
• Personer under 18 år, eller personer som vokser i sin synsfeil
• Personer med svært store pupiller er det vanskelig å gi en behandling med de fleste av metodene.
• Personer med ekstremt tynne hornhinner passer ikke for laseroperasjoner, men kan korrigeres med andre typer inngrep.
• Pasienter med øyesykdommer
• Personer som går på spesielle medikamenter

Mer om synskirurgi kan du lese på
www.romerikesynskirurgi.no

Ta gjerne kontakt med Marianne
på tlf 970 93 999

Tekst: Berith Eva Lamøy  Foto: Stian Broch Nielsen