Både smak og behag

Fra å være et gammelt sommerhus på landet til nå å være restaurant, har Charlottenlund gjennomgått noen store forandringer i løpe av denne tiden. Huset ved Breiavatnet har sin egen historiske meny å by på.

En gang var Stavanger en veldig liten by. I 1125 fikk Sigurd Jorsalfar bygget Domkirken, og byen fikk sitt eget bispesete. 25 år etter bybrannen i 1272 ble Kongsgårdområdet, daværende Bispegården, omtalt for første gang. Og det er ikke så langt fra Kongsgård at restauranten holder til. Huset ble bygget i gammel empirestil i 1828 av fogd Søren Daniel Schiøtz til kona hans, Charlotte. Mellomrett: fra søndagsskolen til kafé Familien bodde på andre siden av Domkirken i en såkalt byleilighet, og hadde privatlærer fra Danmark til sine sju barn. Schiøtz åpnet hjemmet sitt for barna i byen og lot Due gi dem få fri undervisning hver søndag, dette ble senere registrert som den første søndagskolen i Norge og ble senere modellen for alle søndagskoler i Norge. Senere etter Schiøtz død rundt ca. 1880, holdt S.L.Juell’s kafé og konditori til her. Ryktene sier at denne var byens mest fasjonable, og det faste stamstedet til Alexander Kielland. Etter utvidelser gikk det i 1908 konkurs og ble omgjort til nord Europas mest moderne fargeri og garveri.

I 1918, ett år etter at det brant i huset, overtok kommunen eiendommen, og det ble omgjort til boliger for både brann- og kriminalsjefen i byen. I 1954 var det regulert til riving på grunn av store planer om motorvei og et stort veikryss. I 1994 sto bygningen til forfall, men nåværende medeier Anne-Grethe Rihm så potensialet i den, og kjøpte eiendommen fra kommunen.

Rihm tilbakeførte huset både innvendig og utvending til den stilen det hadde rundt 1880 «med nennsom hånd for at husets atmosfære og sjel skal få komme frem» ifølge De historiske hotell og spisesteder. Men da det skulle åpne i 1998 ble det enda en brann, og en god del ble ødelagt. Heldigvis, hadde det blitt gjort en antikvarisk oppmåling av huset før dette skjedde. – Det som ikke ble ødelagt beholdt vi, og resten kopierte vi, sier Anne-Grethe. Restauranten åpnet dørene sine den 26. november 2000. Menyen er bygget på norske kvalitetsråvarer og oppskrifter kombinert med klassiske franske kjøkken, sier Anne-Grethe. – Vi forholder oss til tradisjonsmat og lokale råvarer, forteller Rihm når vi begynner å snakke om hva de serverer. – På grunn av dette ble vi invitert med i De historiske hotell og spisesteder i 2003, fortsetter hun. Omgivelsene nede i restauranten hvor vi snakker sammen ser både pene og godt gjennomtenkte ut, med velstrøket hvit duk og tilhørende servietter, små asjetter, to vinglass, sølvbestikk, og lys på hvert bord. – Vi serverer på tallerken og ikke fat, sier Anne-Grethe. Jeg tenkte nok det, ja. – Så hvor mange retter pleier folk å bestille? – Det varierer veldig, men det vanligste er tre. Vi har både en oppsatt seksretters meny som skifter ca. en gang pr. måned etter sesongen og en à la carte meny. Utenom disse har vi også en bankettmeny som skifter med jevne mellomrom, forteller hun.

Med priser for alt inkludert kaffe og avec for to personer opp i kr 1200-1500 er forventningen til vinkartet høy. De har rundt 50 forskjellige typer. – Vi forsøker å ha et utvalg som spenner fra de enklere og ikke fullt så dyre viner til kvalitetsviner opp i kr 1000. Ellers kan vi ta inn spesielle viner når selskapsstørrelsen er opp i over 30 personer. Det er ikke alltid man vil ha en tung burgunder til maten, enten det er kjøtt eller fisk man spiser. Har hun noe forslag? – De siste årene har det blitt mer vanlig at folk tar enklere og lettere viner, også hvit. Vi selger mye italiensk vin fra Toscana, samt viner fra Frankrike, Østerrike, og Tyskland, forteller hun.

Har du valgt å spise på Charlottenlund, har du også valgt å sitte i fred og ro og nyte utsikten mens du ser ut over Breiavatne, middelalderbyen og lysene av byen ifølge Anne-Grethe. Og har du andre behov enn å spise på restauranten har Charlottenlund også en selskapsstuer oppe for alt fra private selskaper til representasjonsselskaper, kurs og events, samt et lite hotell. Men søndagsskolen, den får du finne et annet sted. Tekst: Michael Sandelson Foto: Rose Robles Ellingsen